Plastring og oppsetting av vegger innvendig

Nå er vi ”ferdige” utvendig, og klare for å begynne skikkelig inne. Men først må vegger opp. Noen av veggene er vi ikke helt 100% sikre på, og ellers går det i mye måling av hvor de skal være.

Sølve har plastret over isoleringen slik at det bare er å sette opp veggene etter hvordan storebror snekker har sagt det skal gjøres, så nå gær han rundt med vater og målebånd for å se at alt stemmer.

Flere av innerveggene har kommet på plass, og det er nå lettere å se hvor rommene skal være. Dette betyr for meg at jeg kan begynne å planlegge hvordan rommene kan males og innredes (selv om "alle" sier at dette er nok en stund til ettersom det er nå "drile"-arbeidet begynner. Legge opp til stikkontakter, vann, og annet som skal inni veggene før gipsingen kan påbegynnes, håper vi å få unnagjort før Sølve reiser på sjøen igjen. Klarer vi ikke dette, blir det stillestående i fem uker før vi kan fortsette.

På vaskerommet har vi bestemt oss for å beholde det skrå, ekstra høye taket for å skjule evnt. klesvask som henger til tørk. Vi skal jakte på nedsenkbart tørkestativ som vi kan ha her. Da kommer alt ut av synsvinkel, og slik ser det mer ryddig ut har vi kommet frem til :)

Dusjveggen på badet er vi ikke helt sikker på hvor skal stå enda, for vi vet ikke hvor bred dusjen må være. Ellers er det morsomt å se hvordan rommene vokser frem mot et ferdig resultat, litt etter litt.



I stuen hvor sofaen vår skal stå når vi er ferdige :)



Her er skråtaket på vaskerommet

Her står jeg i soverommet vårt og ser igjennom badet og gangen mot kjøkkenet.

Snekkerarbeidet fortsetter

6. September

8. September

9. September

10. September

12. September fra veien

12. September

Her kommer stuen..

.. og kjøkkenet! 

  

Vi gleder oss slik til å få huset ferdig! For ikke å bli skuffet over forsinkelser har vi satt som mål å bli ferdige til neste høst.

Snekkrene kommer!

Etter en dags arbeid er karene kommet ganske langt syntes jeg!

Siste besøk fra betongbilen

I dag kom dagen da vi skulle legge betong over isoporen og vannrørene. Sølve og jeg hadde forrige besøk friskt i minne og møtte opp på tomta en time før betongbilen hadde sagt den skulle komme, bare for å være på sikre sien om at den ikke skulle vente på oss.

Så stod vi der. Klokken nærmet seg møtetidspunktet, men ingen betongbil var og se. Vi hadde fått med oss en kamerat som kunne dette med å jevne ut betong, og stresset rundt for å fine alt utstyret vi trengte før møtet med betongbilen. Å for å toppe det hele fosset regnet ned fra himmelen. Da betongbilen endelig kom en halv time for sent var vi tre våte arbeidere som stod og huttret.

Heldigvis gikk det raskt å komme i gang. Sølve og kameraten byttet på å styre pumpeslangen, mens jeg gikk etter og målte høyden på betongen. Igjen var det med denne pipingen: Pip, pip, pip der det var lavt, pipipipipipipipip der det var forhøyt mens et piiiiiiiiiiiiip betydde at høyden var perfekt. Men det ble ganske mye piping denne dagen også, og at jeg ikke ble stående fast i betongen er jeg svært takknemlig for med tanke på hvor lenge jeg stod i ro for å holde pinnen med laseren helt riktig og ikke helt ned på (gjorde jeg det sank den og det ble feil).

Betongbilen har ankommet og guttene egynner å spre betongen.

Litt mer betong trengs visst..

Men nå var det for mye! Bort med det, rettover kanten :)

Betongsjåføren måtte også ut i betongen

Siste rest, Sølve ser på hvordan en bruker en "dabbe" for å få betongen glatt

(den dabbes over, derav kallenavnet "Dabbe")

Nå skal det tørke!

Vannbåren varme er godt å ha

Den 19. august begynte de og legge isopor over grusen. Når jeg kom hjem fra jobb vag mennene godt i gang med arbeidet. De ble ferdige med første isoporlaget før jeg kom med mat til dem. Sølve hadde mast om pannekaker de siste dagene, og nå fikk han endelig ønsket sitt oppfylt. Vi lagde bord av isoporplater og brukte ringmuren som benk. Kronen på verket var hjemmelaget blåbærsyltetøy. Nam!

Etter maten var det på med radonduk før de la lag nr. 2 med isopor. Dette var så stort arbeid at de brukte to dager, men da var også arbeidet med rørene for den vannbårne varmen unnagort. Nå er hele gulvet i 1. etg dekket med rør til vannbårenvarme så vinteren er ikke lenger ett problem for meg som er en slik frossenpinn.

På med radonduk

Svigerfar kveiler sammen resten av rørene til vbv.

Og endelig er alt klart for støyping!

På tur med "hopetussa"

I dag kom gravemaskinføreren for å hjelpe oss med å fylle grus inne i ringmuren. Dette var for å få et jevnt grunnlag for isoporen. Her var det veldig viktig at det ikke ble for lavt eller høyt fordi isoporen skulle nå helt opp til den laveste og innerste kanten på ringmuren, over dette skulle det mer betong.



Guttene begynte å måle for å få det helt jevnt med den avstanden som trengtes med tanke på alt isoporen som skulle nedi også. Det ble minst like mye måling på dette som da vi satte opp forskalingen og med minst like mange rettelser underveis. Dette var bare litt vanskligere ettersom vi målte etter laset og skulle måle over alt. Siden det var grus sank den når vi tråkket på den så om vi målte der vi hadde trukket var det plutselig for lavt,og når vi kastet på mer grus ble det for høyt igjen. Slik gikk vi flere ganger over de samme områdene med den stadige pipingen fra laserer og den støyende duren fra gravemaskinen.


Etter å ha fått alt noenlunde bra nok ble "hoppetussa" løftet inn i ringmuren. Denne tok Sølve flere runder med for at alt skulle bli banket godt sammen. Men etter å ha kontrollmålt to siste ganger måtte det litt til før alt var jevnt og i riktig høyde. Sølve så ut til å like hoppetussa der det ristet i grunnfjellet der han gikk med den rundt og rundt og rundt og rundt...

Måling av høyde.. igjen..

For lite grus, her må det mer!

Ut på tur..

 

Aldri sur! 

Da vi var ferdige var jeg glad for å komme hjem til stillheten i leiligheten, helt ti TV'en ble skrudd på 5 sekunder senere.

Rørlegging 1-2-3

I dag kom rørleggeren! Sølve har kommet hjem fra litt over 5 uker på sjøen, og er virkelig ivrig etter å komme igang igjen med huset. Rørleggeren hadde ikke mulighet til å komme med en gang Sølve ringte, så den rastløse sjømmannen gikk og ventet på telefon i ett par dager (han har aldri vert lettere å få tak i), før det endelig kom beskjed om at nå var tiden inne.

Måling for fullt

Sølve troppet opp klar og lærevillig, men da jeg kom hjem fra jobb hadde de (i mine øyne) så vidt begynt. Det var da jeg fikk høre om at det skulle en del mer til før rørene kunne graves ned i grusen,. Så mens jeg gikk rundt og tok bilder, fikk Sølve ett lynkurs i rørlegging. På alle bildene som er tatt står Sølve og har fullt fokus på hva rørleggeren gjør, hvordan og hvorfor.

Tusen takk for den tålmodige rørleggeren!